HVIL I FRED, JIMMY
Idag døde Jimmy-gutten min. Det gikk dessverre ikke stille for seg. Det hele begynte med at jeg så at han haltet og at halen ikke hang helt med da han løp inn i huset. Da jeg skulle finne han lå han under klesstativet og hadde tårer som rant fra øynene, og hylte i smerter, men kunne ikke bevege seg. Jeg trodde det var såret som var blusset opp igjen, så jeg dro han ut så jeg kunne se på han. Han prøvde desperat å reise seg, men hylte bare og datt igjen. Så begyne han strebe etter pusten sin. Bestevennen min stod utenfor klar, og jeg i ren panikk dro med meg han og hoppet i bilen (samboer var òg med) - i bilen hostet han og prøvde få tilbake pusten, men han kveltes - så jeg ga han munn til munn og trykket forsiktig på hjertet hans. Jeg var desperat og det var jævlig å se på.....
Mens jeg holdt han sluttet han kjempe og hjertet hans var stoppet... Munnen hans var hvit.... Ørene og potene var kalde....
Jeg føk inn på Skien Dyreklinikk hvor det heldigvis var to stykker som hadde vakt. De ga han oksygen og adrenalin. Men ingenting fungerte.....................
Nu har jeg akkurat vært hos pappa for å begrave Jimmy.. med samboeren min og bestevennen min. Det var helt tomt å komme hjem uten en Jimmy som grabbet opp i ansiktet mitt eller klorte seg fast i benet mitt for å få oppmerksomhet.
Det verste var vel at han led rett foran øynene mine og jeg fikk ikke fikset det. Dyrlegene fikk ikke fikset det. Og det er dèt som gjør mest vondt!
HVIL I FRED, JIMMY! MAMMA ELSKER DEG FOR EVIG OG ALLTID!!!!!!
